PUSLESPILLET

manger brikker ligger på bordet,
brikkene er små,
det er ikke lett å finne den rette,
mang en gang gir jeg opp,
jeg orker ikke,
for hodepine,
alle brikkene ser like ut,
men gang på gang prøver jeg,
kansje klarer jeg noen brikker for dag,
noan dager flere enn andre,
men, det er IKKE lett,
mang en gang tenker jeg,
“Hvorfor gidder jeg å prøve? Hvorfor?
Jeg får det jo ikke til alkevel”
men jeg gir meg ikke,
jeg vil se bildet ferdig,
jeg vil klare det,
jeg har jo klart det før,
hvorfor ikke denne gangen? Hvorfor?

men alikavel klarer jeg ikke slutte,
jeg vil se det ferdig, Jeg vil.
noen flere brikker er på plass,
MANGE er ikke det,
men det er jo fremgang er det ikke?
jeg våger å tro det,
hodepinen kommer gang på gang,
blir sliten å irritert,
men jeg vil ikke gi meg,
jeg setter meg tilbake,
tenner en røyk, slapper litt av,
når røyken er ferdig
og ligger som aske i askebegeret,
setter jeg meg til igjen.
Jeg vil klare dette.
tolmodigheten blir satt på sterk prøve,

Flere dager er nå omme,
brikkene faller sakte men sikkert på plass,
men det er IKKE lett,
EN ny dag,
EN ny mulighet,
EN ny brikke faller på plass,
so EN til, å enda EN.
når kvelden er kommet,
har jeg kansje klart å legge noen flere,
Det er den vanskliste delen igjen,
tenker for meg selv “den delen tar jeg i morgen”
men jeg klarer ikke å stoppe,
MÅ klare EN til,
å når den er lagt så er d EN til å EN til.
men klarer i gi meg til slutt.

Uker har nå gått,
brikkene har falt på plass,
sakte men sikkert,
det er ikke mange igjen,
bildet ha begynt å bli tydligere å tydligere,
jeg kan se hva det er,
men når jeg ha kommet så langt så
vil jeg se det ferdig.
Det tar ikke lang tid, før bildet er klart,
jeg setter meg tilbake stirrer på det,
mange tankr raser gjennom hodet,
en av dem er “det var verdt strevet,”
en annen er “jeg er litt stolt”

- hvor er alle brikkene i livet? -